Først og fremst ... så er jeg ikke mamma
lenger, fordi jeg har begynt å bli mer bare meg igjen.
Siden
minsten er 21, så er det kanskje helt naturlig, - selv om det føles som
å bevege seg i nytt terreng...
Jeg er
født 5. mai 1959 og
har levd mange av familieårene som jeg hadde under samme tak med ungene, som Familiens overhode,
og er vant til å være "sjefen". "Kjerring med fire unger"
passet minst like bra, men
den har utgått på dato.
Jeg har rukket å bli
52, og Livet løper bare videre. Og snart løper det
vel så fort at jeg
ikke klarer å løpe etter lenger? Men da er det forhåpentligvis
uinteressant!
Jeg
har både hørt og lest at "40-something" er magiske tall for
Kvinnen, og det tror jeg på!
Jeg nøt det hele,
og tror jeg gjorde det ganske bra :) - for det føltes både slik og sånn!
Fifty something føles egentlig ganske oppskrytt. Men jeg har kanskje
blitt for blasert?
På fritiden er data, nærmere bestemt software og spill den store lidenskapen.
Jeg liker å skrive, være i gode diskusjoner, kronglete tanker, utvidete
horisonter og varme reiser. - Om reisene går innover eller utover
bestemmes best av mulighetene...
Men
ikke for det, i den grad det er mulig reiser jeg gjerne sydover 3-4-5
ganger i året.
Etter å ha hatt min egen inngangsdør i tolv år, ble jeg endelig gammel nok til å våge å gi fra meg nøkkelen min igjen. Så fra
å ha levd som en selvstendig, (utslitt), kjærlighetshungrig pingle, som
ikke har våget å hengi meg til følelsene mine mer enn hver 2. helg og de
få gangene jeg var ungefri, så har jeg åpnet døren på vidt gap og
lever nå på 6. året i opp- og nedturer, for hva det er verdt.
Illusjonene prøves ut, kameler med for mye hår skytes selvfølgelig, men
jeg forsøker å roe meg ned for å tilpasse meg ... livet, - hva nå dét
egentlig er.
Ellers?
Jeg skriver litt når det
føles påtrengende. Og jeg legger ut noen dikt
i ny og ne, og har i tillegg til kvinnen.com opprettet kvinnen.blogg.no
der jeg tømte hodet mer eller mindre daglig frem til julen 2010. Men da
jeg begynte i ny jobb i januar 2011, passet ikke det helt bra lenger.
Ellers koser jeg meg med å snekre sammen musikk på PC-en med et relativt
enkelt e-jay-program. Men det er vel bare sånn fordi det er givende
å lage
musikk. Hvor bra det blir, er noe annet. Men jeg har - om ikke
annet! - blitt spilt av
DJ
Friendly på NRK, og det holder egentlig i massevis... :)
Her har jeg lagt ut et par-tre låter:
@
Jeg hater vinteren og elsker sommeren.
Og det er ingen
overdrivelse i det.
Jeg beveger meg der det går taxi - og synes det er deilig at det endelig er
rom for å nyte livet. Mangelen på tid, - fordi jeg bruker den til å få inn pengene
man alltid trenger, er irriterende. Men det skal ikke være sånn "for
alltid", så jeg kan ha det slik i hvert fall for en stund.
Jeg
trodde jeg skulle flytte med trekkfuglene - i hvert fall om vinteren, når
alle barna hadde forlatt redet. Men med ny mann ser det ikke ut til at det
blir mulig, i hvert fall ikke ennå. Derfor er antall turer ut av landet
minst doblet, slik at
følelsen av bortkastede vinterhalvår ikke blir påfallende, og det blir
brått noen turer på sommerhalvåret også. Og hittil har det
fungert ganske ok :)
Er
det mer å fortelle nå? Næææhhhh! :)

|