Hva skal til for at forhold skal vare? Når er det på tide å gå?
100 TANKER...  Kjærlighet og sånn Kjærlighet er noe av det vanskeligste i livet.  I mitt liv har den aldri, eller for å uttrykke det noe mildere, - sjelden! - hengt sammen med alle de logiske og fornuftige tankene jeg faktisk er utstyrt med. Jeg har alltid hatt lett for å forelske meg, helst i alle jeg burde holdt meg unna. Og det er jo kanskje ikke uvanlig. Men at jeg i tillegg evner å bli der, tross i at alt tilsier at det ikke er verken smart, fornuftig, logisk korrekt og allment akseptabelt, gjør jo ikke livet veldig mye enklere... Det er en fordel med måten jeg fungerer på; når jeg er ferdig med noen, så har jeg tynt forholdet så inderlig for hva det muligens kunne ha vært verdt, at det ikke gjenstår tvil om at det ikke er mer å hente. Selv ikke for meg... Så hva har kommet ut av alle mine tidligere forhold? Hva vet jeg?	Barn utenfor ekteskapet Skilsmissetanker Uten utdannelse - uten mål? Kjærlighet og sånn Hva skal man få ut av livet? Voksen med rynker og sånn Hårhygiene Prevensjon? En tanke om gamle damer & unge menn Observasjoner Tankespinn Verdier

 

Det har nesten gått to år siden jeg har skrevet her. To år, som mer eller mindre sammenhengende er viet en og samme mann, og som har gjort at vi nærmer oss 6 år sammen.  Og jeg har vokst.  Jeg skjønner mer av meg. Skjønner mer av de verdiene jeg setter høyest. Skjønner at verken papirer eller gifteringer, og ikke en gang samme adresse er det som er viktig for meg. Det viktigste er å elske, - beholde lidenskapen fremfor hverdagen, og oasene av altoppslukende samvær, fremfor å ligge inntil en snorkende og tilsynelatende "god mann" hver natt. Jeg trenger alenetimer. Kanskje flere nå, enn for noen år siden.  Jeg trenger å savne og å få kunne glede meg til neste gang.  Og jeg trenger å komme hjem og ha en god følelse, være mett og tilfredsstilt, legge meg i min egen sofa, se mine valgte tv-programmer - og nyte livet *mitt*.	Så hva er kjærlighet, så lenge den kulimineres ned til hverdager, med forventninger som drukner i strømregninger, uvaskede gulv og for sene middager? Kjærligheten til en mann bør ikke være som kjærligheten til et gammel familiemedlem. Den bør være fylt av lidenskap, ydmykhet, respekt, omtanke, ønsket om nærhet, - og ikke minst - det må føles gjensidig. Hverdagene er gode på å drukne sånne følelser i forventninger som ikke innfris, og fortere enn man ønsker det blir de til skuffelser og anklagelser. Jeg har funnet det optimale - for meg. Det er ekte, vakkert, sårbart og rått. Det gir ingen hverdager, det gir lite trygghet, men hva skal jeg med den, dersom jeg ikke har den i meg selv? Jeg elsker :)