eksponering


	Forgive your enemies, but never forget their names. - Robert F. Kennedy

30.12.2007 redigert 19.04.2010 Politikk
Eksponering Så hvorfor bruker sånne som meg masse tid på å skrive på nettet? Kanskje det har noe med at tankene virker klarere når jeg skriver dem ned? Kanskje det er fordi jeg mener at det jeg har å si faktisk er av verdi, ikke bare for meg, men at det kanskje til og med kan bety noe for andre? - Eller kanskje det bare er at jeg har et vanvittig eksponeringsbehov?! Jeg tror på at nettet er et sted der "den vanlige mannen i gata" har en plass, der tankene kan offentliggjøres og sparkes ball med. Der tankene og meningene ikke først skal godkjennes og redigeres av en redaktøransvarlig, som ganske sikkert har egne meninger og synser på hva som bør eller kan komme ut. Jeg tror på at det er mange som er likere enn vi tror, selv om vi ikke tilhører meningene til regjeringspartiene, synes at Norge styres på den beste måten, eller synes at det er greit at vi flåes av skatter og avgifter. Jeg er en av dem som tror på at det er mer i folk, enn at de har godt av å bli styrt med detaljregelverk eller holdes nede med økonomiske tiltak. Jeg tror mennesket hadde vært lykkeligere med større individuell frihet, mer ansvar, og ved å bli gitt muligheten til å vise hva de duger til. Det ville ha vært et godt utgangspunkt for det meste. Men i Norge har vi ikke denne friheten. Vi styres fra vi er små. Ikke av de foresatte, men av regler, restriksjoner og lovverk, som alle er gitt med tanken om at vi ikke fungerer særlig bra uten, og som er godkjent med en argumentasjonsrekke om at de er opprettet "til alles beste". Og mange svelger det. Selvfølgelig, liksom. Dét sies jo om alt som skal vedtas. Å si at det er enklest å styre mennesker som tror at de er ressurssvake og lite verdt uten detaljrike regler og solidariske rammer, ville ikke fungert. Man kan heller ikke være ærlig nok til å si at tiltak som skatter og avgifter holder folks frihet nede. Merk; Ikke bare kjøpefrihet, men frihet til å gjøre mer, reise mer, oppleve mer, bli klokere! Mange tror faktisk nå på at vi som utgangspunkt behandles som vi gjør, fordi vi ikke har godt av for mange penger mellom hendene, ikke kan vite vårt eget beste, er potensielle alkoholikere, uansvarlige, og mindre intelligente borgere som ikke kan ta vare på oss selv. Ser man på regler og lovverk med disse tankene som fortegn, bør man kunne se at dét også godt kunne ha vært årsaken til at de var der...	Det er skremmende at det faktisk er en stor del av befolkningen som oppriktig mener at det er korrekt at vi holdes i tøylene. De tror ikke at vi klarer å ta vare på oss selv, og setter derfor pris på, og mener at de regler og lover som henger over oss er bra. De mener til og med at vi i tillegg burde ha mange flere lover og regler! Det er også skremmende at vi er med på at vi jobber mer enn 9 måneder i året uten å få lønn. For det nemlig sånn det er. Lønnen vår går til skatter og direkte og indirekte avgifter til staten. Netto sitter vi tilbake med 3 måneders inntekt til egen lomme. Hurra!? Se på 100-lappen vi har tjent. Den skattes med kanskje 35%. 65,- kroner tilbake. Så kjøper vi en vare eller tjeneste, nesten uavhengig av hvilken, og belastes med 25% moms på de pengene vi allerede har betalt skatt av... Hva kommer det av at andre land klarer å finansiere driften av landet sitt uten å ta så mange kroner fra hver borger? Land som ikke en gang har olje! Hva er den egentlige tanken bak skattepolitikken, når den holder et så hardt grep om menigmanns lommebok? Og hvorfor er man så redde for å gi folk romslig økonomi?? Må vi akseptere at staten skal innkreve penger på alt som skjer og kjøpes, med argumentet om at vi skal få pengene tilbake i goder fra staten? Kunne vi ikke heller få disponere flere av pengene våre til de tingene og tjenestene vi selv velger...? Hvorfor gjøres vi avhengig av staten? Alle som på en eller annen måte har måttet forholde seg til offentlige tjenester står i kø eller venter med lua i hånden for å få barnehaveplass, videregående skoleplass, universitetsplass, gamlehjem- eller sykehjemsplass, sykehusplass, og så videre. Og om vi kjører på veiene, vil kjøre NSB eller står i polkø; ingen av tjenestene og godene vi har betalt for å få, eksisterer tilfredsstillende! Og de fleste av dem betaler vi jo at på til for flere ganger... Og bare sånn helt til slutt: Hvorfor betaler jeg skatt til å betale for lokaler med statsansatte som selger meg alkohol? Utgiftene til alkoholen er vel høye nok, om jeg ikke i tillegg skal være med å sponse lokalene, inventaret, strømmen og lønnen til dem som selger meg det også?