Det er mange tanker som har
føket gjennom hodet på ei gammal kjerring. Det er kanskje flere av
dere som har de samme tankene, og som føler at det er greit å vite at
det i hvert fall er én til som sitter med dem? Så, derfor kanskje,
skriver jeg ned noen av dem her...
Dette er om f.eks alt fra
- hva skal jeg ha på meg i dag?, til
- hva skal jeg blir når jeg blir stor?
Kanskje det ikke er så uvanlig å skippe videregående (gymnas på min tid),
få barn utenfor ekteskapet, gifte seg og skille seg, være
aleneforsørger først for 1 - og så for 4 unger, fordype seg i forelskelsen, elske
den
man ikke kan bo sammen med, slite med gjeld, eller si opp jobben sin
før man har funnet seg en ny.
Men sånn er jeg.
Jeg er ikke svart / hvitt, men litt av
alt, kanskje mer av noe enn noe annet, men jeg har en evig tro på at det
jeg driver med alltid går
bra!
Spørsmålet blir vel kanskje hva definisjonen min på "bra"
er, - men jeg klarer meg, selv om jeg kanskje ikke bor der jeg ønsker
å bo (er ikke tøff nok til å flytte sydover, når jeg må dra
ungene vekk fra skole og venner), men trives i selvtegnet hus, og tråkler meg gjennom
frustrasjonene som alder (ungenes også!) og manglende
strykefritt skinn kan gi.
Men det er
klart, det finnes vel en løsning på det meste, bare man leter lenge
nok, synes prisen er verdt det man jakter på, og man er tøff nok til å ta
konsekvensene av det man driver med.
Jeg vet ikke alltid om jeg er klar over konsekvensene, men jeg har
sjelden angret på det jeg har gjort, og like sjelden latt anledningene
til å gjøre noe gå i fra meg :)
Så er det bare det lille
problemet... Jo eldre jeg blir, desto tøffere blir jeg.. Mer erfaring
kreerer større indre sikkerhet - liksom. Og siden det er opplest og
vedtatt at det er det som er vanlig, så har jeg falt for påstanden.
Jeg tror at jeg er tøffere, og tillater meg mer....
|
|
Barn utenfor
ekteskapet
Skilsmissetanker
Uten utdannelse - uten mål?
Kjærlighet og sånn
Hva skal man få ut av livet?
Voksen
med rynker og sånn
Hårhygiene
Prevensjon?
En
tanke om gamle damer & unge menn
Observasjoner
Tankespinn
Verdier
Kjerring
Etter noen år med dette tilsynelatende sikre, kan jeg derfor si -
nå med enda større sikkerhet (?) at jeg fremdeles ikke kjenner
konsekvensene av alt jeg gjør, og at ydmykheten og følelsene jeg ikke
engang skjønte at jeg hadde da jeg var yngre, lettere tar rotta på meg
nå.
Jeg vet ikke hvordan mannen har det... Men alderen gir mer av mye -
også det jeg gjerne skulle vært foruten.
Det var en som sa at det
bedre å elske og ha tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt. Fri
og bevare!
Det er enkelte ting som hadde gjort livet
lettere, og det tøffe ekte... og det er å slippe unna erfaringen med
tapt kjærlighet. Men de fleste over 40 har vel druknet i det havet en
eller annen gang, og sluttet å svømme på dypet, i hvert fall uten
redningsvest...
|