kvinnen.com

Hurra! jeg er kvinne!

100 tanker

Hurra for tankene!

Tankespinn

Frustrert kjerring

Hva skal til for at et forhold skal vare?

Skilsmissetanker

Når er det på tide å gå?

Barn utenfor ekteskapet

40 år - og jeg har aldri hatt det bedre

Hva skal man få ut av livet?

 

Dikt

Erfaring

Observasjoner

 

Om å være

Takknemlig

 

Voksen med rynker og sånt

Uten utdannelse - uten mål?

 

Kjærlighet og sånn

Snart 43...

Ny epoke

Snart 45 !

En hyllest til mannen

 

Hotlist - linker

Hotlist - kvinnesider!

Kurs for kvinner?

 

Overtro

 

Min side :)

Hva lever jeg av?

Jeg er en egoist

Eksponering

Hårhygiene

Ta meg bort

Slutte å røyke?

Askeladden

 

 

personlig  |  overtro |  dikt  | prayforum

English version - Grown up with wrinkles...


31.07.2001
Last updated:02.12.2008 20:12
Hvorfor jager vi våre kjære små opp i trærne, nå som vi endelig har fått dem ned derfra? Card reading

Ask your soulmate question

100 TANKER... 

Voksen  med rynker og sånt?

Alderen betyr ikke noe. Det er nesten noe alle sier, men det er da ikke sant? Så hva er det vi går rundt og forteller hverandre, og hvorfor gjør vi egentlig det? Trøster vi hverandre?

Hvis alderen virkelig ikke betyr noe, så er det vel ikke mer å snakke om, da? Men vi snakker om den minst like mye som været...

Jeg opplever at alder betyr en hel del. Som 20-åring kunne jeg gjøre det jeg ville - nesten. Og gikk det ut over fatteevnen til enkelte, kunne de trøste hverandre med at vi som var litt gale sikkert "ville lære med alderen", eller i det minste "vokse det av oss". 
Når jeg har passert 40 kan jeg også gjøre det jeg vil - nesten. Men går jeg ut over det som folk flest mener en "voksen" kan gjøre, er det ikke lenger mulig med håpet om at "det går over". 
Etter fylte 40 har alle de håpefulle togene om at galskapen gir seg gått, og noen står fremdeles igjen på stasjonen og lurer på hvilket av togene vi burde ha tatt.

Det er klart at vi ikke kan lyve oss fra fødselsattesten, men det er ikke nødvendigvis automatikk i at alderen gir en seriøs fremtreden, kloke valg, anstendighet, mindre appetitt på livet, eller at vi for den saks skyld lytter på musikk med volumknappen stilt inn på høyde med morgenandakten...  

Kvinner blir ikke lenger kjerringer med nylonmorgenkåpe og permanent når de blir gamle nok, og gifter seg. Det er lenge siden det var sånn. Nå er det mennene som pleier å forfalle. - De gifter seg, får kulemave, lar hårene gro ut av ørene og nesen, tar på seg grilldressen, og skjønner ikke at kvinnene deres forsvinner... 
Og kvinnene - hva gjør vi? Vi forsøker å realisere drømmene våre etter beste evne. Gjør vi ikke? Med eller uten barna, som vokser opp, mens vi er i ferd med å gå ut på dato, og vi takker gudene for at det finnes midler mot slikt. 
Årene går for fort! 
I titalls med år har vi blitt pumpet med reklame laget av og for 20-åringer om hvordan de aldri aldri aldri skal se gamle ut. (Jeg har levd lenge nok til å teste, - og la meg få nevne at reklamen lyver...) Det er klart vi blir eldre utenpå også, og det er jo bra. Det ville være både dumt og rart og se ut som 20 når man har rundet 40!

Men vi blir eldre... Og det jeg synes gjør vondt er at jeg er eldre utenpå enn inni!

-----

 

Barn utenfor ekteskapet

Skilsmissetanker

Uten utdannelse - uten mål?

Kjærlighet og sånn

Hva skal man få ut av livet?

Voksen med rynker og sånn

Hårhygiene

Prevensjon?

En tanke om gamle damer & unge menn

Observasjoner

Tankespinn

Verdier

Kjerring

 


Enkelte gutter er alltid gutter, og kompenserer for alderen med tunge motorsykler, Jaguarer av den litt mer eksklusive typen, store båter av stål, eller fortsetter livet sitt i kraften fra en jevn tilstrømming av nye og svært unge damer.

Det individuelle ved hva som er best for hver og en av oss burde være et eget fag på skolen. Selv om Gro Harlem Brundtland (som også har blitt voksen!) har problemer med ordet best i andre sammenhenger enn sport. ...  Men til tross for at enkelte ikke liker ordet "best", burde skolen lært oss litt om det å vokse opp, hvordan kroppen forandrer seg - ikke bare fra 11 til 18 år, men fra 30 til 40, og 40 til 50... og... Og gitt oss noen hint om hvordan hver og en best kunne nyte, og ikke la seg frustrere av det. Jeg tror det ville båret frukter å implementere mangfoldet i de individuelle oppfatningene av å forandre seg, og gjøre oss litt forberedt på livet, - med følelsene som kommer når alt utenpå forandrer seg, når hormonene løper løpsk, håret gråner eller faller av, skinnet løsner fra bena, og det å løpe 60-meter'n ikke er gøy for bena lenger... (Har det forresten vært det noen gang?)

Jeg liker ikke forfallet, i hvert fall ikke så lenge jeg ikke har blitt tilsvarende gammel i hodet. Men de ugjenkallelige forandringene kommer, og jeg synes det er trist å ikke få kunne være 30 igjen... 
Enkelte mener at det å bry seg om grått hår og rynker er patetisk. De er like gamle inni som utenpå, og trives med den alderen de har. De er heldige. Å være fylt med en sinnsro tilsvarende det som er forventet, må være godt..
Men rynker gir ikke visdom...! Selv om erfaringer gir rynker... Men det er bare smilerynkene jeg har satt pris på så langt... 

 Vel... Alder har mye å si, ut fra hvilke forventninger man setter til de man møter, så i blant hadde det vært greit og ha vært litt yngre.. :)