kvinnen.com

Hurra! jeg er kvinne!

100 tanker

Hurra for tankene!

Tankespinn

Frustrert kjerring

Hva skal til for at et forhold skal vare?

Skilsmissetanker

Når er det på tide å gå?

Barn utenfor ekteskapet

40 år - og jeg har aldri hatt det bedre

Hva skal man få ut av livet?

 

Dikt

Erfaring

Observasjoner

 

Om å være

Takknemlig

 

Voksen med rynker og sånt

Uten utdannelse - uten mål?

 

Kjærlighet og sånn

Snart 43...

Ny epoke

Snart 45 !

Femti

En hyllest til mannen

 

Hotlist - linker

Hotlist - kvinnesider!

Kurs for kvinner?

 

Overtro

 

Min side :)

Hva lever jeg av?

Jeg er en egoist

Eksponering

Hårhygiene

Ta meg bort

Slutte å røyke?

Askeladden

 

kvinnen.com    100 tanker    kjærlighet    barna mine   personlig     dikt    overtro   

Love is blind; friendship closes its eyes.
- Unknown

02.05.02
Last updated 21.08.2011

Tanker fra "snart 43"

Det er tidlig morgen, og jeg ser dagen komme som en våt sky inn i hodet mitt. Blandete følelser av å være barn og voksen på en gang. Full av savn, forhåpninger, lengsler, glede, opprømthet, årvåkenhet, ydmyk og litt trett.. Er jeg alene om å ha hodet fullt av følelser fra alle deler av hodet på én gang? Musikken er valgt for anledningen, og går om og om igjen. "Nobody wants to be lonely"... Jeg vet at det ikke er sant. Og at det er konsekvensene eller bakenforliggende årsaker til at det er sånn, er i grunnen uinteressant. Teksten henger i luften fra et tidligere liv, og gjør lengselen sårbar.

Godt over halvveis i livet er det noe patetisk å være 14 i hodet. Men store deler av meg har ikke kommet stort lenger, og det er fare for at de ytre trekkene på ingen måte gjør det lettere å få aksept for slikt. Dersom det er en trøst, kan jeg fortelle at det er ikke lett for meg heller!
Alle mine "burde vite bedre", og drømmene om at "i morgen er alt som før" finnes, men bare det å definere "før", vil jo ta så lang tid at jeg er tilbake til ståstedet, og "burde vite bedre"... jeg gjør det! Men tanker og følelser er ikke det samme, selv om jeg har hørt at uten hodet kan det ikke kreeres verken det ene eller det andre, og at det er tankene som lager følelsene. Jaha.. Interessant og teoretisk og logisk.  

Men hva kommer det da av at de logiske kyniske tankene kan evaluere og planlegge, mens følelsene, laget av det samme hodet, elegant hopper over både fortid og fremtid- og gir skylapper og tåkesyn, bankende hjerte, og gjør at man er i stand til å gjøre uendelig store feil, feil som ikke kan taes tilbake, omgjøres eller viskes ut, men som man bare må stå til rette for og ta konsekvensene av?

Akkurat! Det er dét som er å være voksen... Som voksen vet man om dette på forhånd, bare så det skal være enda mer utilgivelig å ha gjort feil!

Interessant... Som såkalt voksen tillates det ikke å gå ut over det logiske. Lar man følelsene bestemme, og de kan jo både sende deg til himmels og til helvete litt avhengig av hvilken dag i måneden det er, så er konsekvensene fatale. For alltid.
Er det rart vi blir "tørre" med åra??

 

Og i tillegg skal en stakkar forholde seg til at det er vår!

Jeg skjønner at folk gifter seg. Da blir det liksom enda en ting som skal rives opp, dersom man har en gnist i seg som tar fyr... Og kanskje man tenker seg om den ene gangen ekstra da... hvis man elsker den man er gift da? - eller er særdeles konservativ..

Jeg kunne ønske jeg var 14. Økonomisk også. Ingen munner å mette, varme rom, og timer i telefonen - uten å tenke på regningene! Og den gangen hadde jeg til og med vettet i behold, - for jeg var bevisst og nøt friheten i det!

Én ting er jo ha selvråderetten i behold, være Dronning i eget hjem og å bruke rom og tid akkurat som jeg ønsker... men det koster mye mer enn bare pengene. Ansvaret er ikke mer enn jeg kan, pengene er det ikke flere enn dem jeg har, men følelsene av å være bundet til en liten kasse på en vill plass på kloden er egentlig ganske frustrerende. Og der er hele livssituasjonen - halvveis i livet - ganske godt illustrert. Hva i all verden er det jeg driver med?? ... men jeg kan vel ikke annet, slik jeg har det nå. Ennå.
Ikke misforstå! Det er optimalt i forhold til tilstanden, slik det er nå... men bare det at det er det optimale, det er ganske skremmende.. :)
- Som en liten boble som heter Kristin, som har sitt eget lille liv, styrende og virrende, og at på til tror at det er viktig! Med tanke på helheten burde jeg egentlig bare ha tidd stille, blitt 43 og latt som ingenting...

By the way... Regnet viker tidvis for solglimtene!