kjerring

kvinnen.com \| personlig \| overtro \| dikt \| tanker \| visste du? \| tankespinn \| takknemlig \| om å være
	A government that is big enough to give you all you want is big enough to take it all away. - Barry Goldwater

21.04.2006 02:38 Last updated:22.09.2009 04:14

Hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær?		Ask your soulmate question
FRUSTRERT KJERRING...
Det er natt, og alle som skal sove gjør sikkert det, og de som gjør andre ting, gjør forhåpentligvis noe de liker. Jeg har hodet fullt av halve setninger om å være meg, hunkjønn, halvgammal, mamma, selvstendig næringsdrivende i mangel av noe annet, kjæreste, kanskje til og med bare fordi førstevalget hans ikke responderer lenger, og alt det andre man kan være dersom man tenker seg om eller ønsker å beskrive en sinnstilstand som ikke er helt god, som for eksempel premenstruell, stressa, reisesyk eller på annen måte vanskelig å beskrive som noe som minner om optimal. Jeg er kanskje først og fremst usikker på hva jeg skal bli når jeg blir stor, selv om jeg jobber hardt for å bli mindre. Fysisk. Og jobber hardt er drøyt; forsøksvis moderat med inntaket i hullet under nesen, er bedre formulert. Ellers er jeg kanskje allerede det som må sies å være stor. I hvert fall stor nok til å ha funnet en retning å bevege meg i. Men jeg har ikke det. Men jeg burde hatt. Om ikke annet - så burde jeg ha hatt en slags bevegelse i en eller annen retning. Og sånt er frustrerende. Virkelig. For til og med ungene mine aner hva de skal bli. Eller kan. Mens jeg bare er... Og jeg er ikke en gang sikker på om jeg kan hva....? Men jeg er mamma, om ikke annet. Ikke en gang en spesielt god en. Og kjæreste. I den grad det er tid. Når man er gammel, så skal man liksom være såpass fornuftig at man ikke alltid har tid til dette med kjæreste. Man har jo annet å bedrive, venner man vil se alene, hobbies, for ikke å snakke om tiden man trenger for seg selv. Og jeg er en jævel på det siste... Noe skal man jo kunne. Og mens livet går, for det gjør det jo faktisk hele tiden, så sitter jeg og lurer på når det liksom skal begynne. Når skal jeg lage bilder nok til å ha en utstilling, når skal jeg gi ut skive eller bok, eller når skal jeg flytte til varmere strøk - hvis jeg i det hele tatt skal noe av dette i det hele tatt? Men aller først må jeg ta de første ukene, med New Yorktur, forberedelse til salg av huset mitt,	Barn utenfor ekteskapet Skilsmissetanker Uten utdannelse - uten mål? Kjærlighet og sånn Hva skal man få ut av livet? Voksen med rynker og sånn Hårhygiene Prevensjon? En tanke om gamle damer & unge menn Observasjoner Tankespinn Verdier Frustrert kjerring finne et sted å leie, kanskje å kjøpe, forberede, organisere, administrere... Og så er det jo kjæresteferie, skoleferie, sommerferie, Tyrkiatur. Og så, kanskje... Men sånn er det alltid... mens livet går... Så kanskje, når jeg får satt meg ned og virkelig ikke har noe å gjøre såpass lenge at jeg kan gjøre noe av det jeg må gjøre for å bli noe når jeg er stor... Mens jeg lever... kanskje jeg kan bli ordentlig glad inntil margen da? Men først er jeg meg, og så er jeg mamma og kjæreste og alt dette man bare er, som jeg ikke en gang kan, - som for eksempel å være venninne, storesøster og lillesøster, for ikke å snakke om niese, tante og datter og... Jeg gruer meg til jeg skal bli bestemor... Jeg har visst mer enn nok med å få lov til å være meg, siden jeg ikke er så sikker på om jeg klarer det helt som jeg hadde tenkt meg det...