|
Hurra! Jeg er Kvinne!
Jeg sitter her med vått hår, og
har hatt en dag til bare meg. Hjemme. Skjønnheten kommer
jo ikke bare innenfra, - så det føles
beroligende og tilfredsstillende å kunne sette av timer til å
pleie det ytre! Jeg har lov til det, har jeg ikke?
Men... jeg ville ikke likt at Mannen i
livet mitt hadde gjort det samme… !
Menn, i min verden, - bør ikke føle seg tiltrukket av å gjøre det heller!
Jeg kan kose med ungene mine,
"dikke" med dem - og være myk.
Menn - kan de det, uten fare
for at de får tilnavn? Jeg synes det er hyggelig med pappaer som leker
med ungene sine! Men jeg liker at de gjør det på pappaers vis, og ikke
på mammas måte :)
Jeg kan pynte meg, bruke smykker og
sminke, farge håret og lakke neglene, uten fare for at det virker
"mot sin hensikt". Jeg kan hente frem det svake, trenge hjelp
- og be om den! - Og det oppfattes som det skal.
De av mitt motsatte kjønn som oppfatter det kvinnelige negativt, er
likevel ikke menn etter mitt hode!
Hvilken gutt eller mann, med respekt for seg selv og sitt kjønn, ville kunne
innrømme overfor sine venner at han brukte timer på badet, før han
skulle ut? Og hvilken kvinne ville sette pris på å måtte slåss om
speilplass hver morgen?
Mange gutter / menn har begynt å bli pyntedukker; kliner seg inn med
brunkrem, kajal og mascara, barberer seg både oppe og nede, og har falt
inn i den tro at Kvinner tenner på pudrete barneromper!
Ja, vi bruker mye tid på ungene våre, - men når jeg ønsker
meg en mann, så er ungene ute av hodet, og urgamle instinkter
kommer på banen!
Jeg drømmer om å bli forsørget og tatt vare på, uten at dét er feil, annet enn for andre kvinner, som
synes at vi burde ta vare på oss selv.
Kanskje jeg ikke hadde hatt drømmen, dersom jeg ikke visste at jeg kan ta vare på meg selv?
Men etter flere år som aleneforsørger, så vet jeg at det slettes ikke
er noe å hige etter! - Og jeg ser at barna mine har måttet ta
belastningen ved å ikke ha mamma tilgjengelig, når de trenger å ha
meg der...
Hvilken mann med respekt for seg selv som mann, kan offentliggjøre slike drømmer?
Sterke menn er menn. Trygge menn er menn. Ville menn er menn. Cavemen med 2000-look er menn! Jeg håper at de utrerte,
sminkete, dandye, myke, oversosiale.. er avarter.
Fotformvarianten fra 70-tallet, med
ett eneste mannlig tilsnitt (skjegget!) var heldigvis en avart! - En
variant som ble forsøkt formet av 70-tallskvinner, med ønske om en mannlig bestevenninne og barnevakt.
Og vi så hvordan det gikk!
De mennene som gikk på limpinnen, og som var formbare, ble kastet ut i
det prosessen var fullendt. For barnevakter kan ansettes,
bestevenninnene hadde vi, men MENN skulle tross alt gi oss følelser, lyst,
- og understreke det kvinnelige i oss!
Og
nå er vi på vei til å ødelegge Mannfolka på nytt!
Vet vi
hva vi egentlig vil ha? Kan vi ikke snart bare la menn få være menn -
og elske dem for det?
|
Jeg føler meg privilegert. Jeg kan
føde barn, jeg kan bruke hele følelsesregisteret mitt uten å skamme
meg, pynte meg, jobbe eller la være. Jeg kan nyte av Mannens ønske om
å beskytte og ta vare på, - på samme måte som jeg ønsker beskytte
og ta hånd om barna mine.
Jeg kan nyte av å være fysisk svakere og psykisk sterkere. Jeg kan bæres
av beundring for at jeg er Kvinne, fordi jeg tillater mannen å være
Mann!
Det er kvinnene i de siste tiårene, som har fått meg til å ha en del av de valgene jeg
har i dag. Jeg skjønner at det er riktig med lik lønn for likt arbeid,
og at mange menn synes det er flott når kvinnene bidrar i familieøkonomien.
Jeg skjønner at mange kvinner ønsker seg en karriere utenfor hjemmet,
og at det kan rettferdiggjøre ønskene de har - om menn med myke
verdier, som liker å skifte bleier... Men skjønner disse kvinnene at
de samme mennene ikke kan omformes til å erobrere dem, med det samme de
har fått barna i seng? --- Jeg er ikke så sikker på at det er
riktig at vi skal få barn, dersom det er karriere vi ønsker oss. Sier
ikke den
dårlige samvittigheten vår oss noe?
Barn trenger å få være barn litt lenger. - Trenger den oppmerksomheten en hjemmeværende mamma kan tilføre.
Men staten har ikke lagt opp til at man skal kunne klare å forsørge en familie med en inntekt.
Skatte- og avgiftsnivået sørger for det. Kvinnene må ut i
arbeidslivet, mennene må akseptere det, og barna må bortplasseres 80%
av deres våkne tilstand.
Det er sjelden et reelt valg å være hjemme med barna! Så
kommer spørsmålet da... Er det dette vi har kjempet
for?
I så fall har kvinnene som har kjempet for oss gått feil et eller annet sted på veien! Eller
kanskje de bare ble lurt av en grisk stat, som så muligheten for flere
inntekter?
Jeg vil ha tilbake den reelle
muligheten til å være hjemme! Jeg vil, men har ikke en sjanse mot det
som kalles en "god utvikling".
Kvinner og menn er ikke
like
Vi har forskjellige behov, - nedlagt fra urinstinkter. At vi jobber med å
kvitte oss med det innerste i oss, er skremmende.
Menn får ikke være menn, og
kvinner får ikke være kvinner.
Men når jeg ser meg rundt, er det gutta (som er mest gutter) - og menn som er Menn, som plukker
Kvinner.
Og Kvinner vil ikke lenger ha myke menn med fotformsko, ønsker
seg ikke parfymerte, sminkede pappaer til barna sine, eller menn som drukner seg i
"myke" verdier!
Kanskje ungjentene vil, men Kvinnene vil ikke.
Hvordan kan en mann som har
skiftet bleier og matet babyen med grøt hele dagen, gjøre seg om til
en superelsker om kvelden? Så... Hva er det vi tror vi utvikler?!?
Vi er
i år 2000, og har ikke
en gang skjønt at vi utfyller hverandre! Vi trenger ikke å bli
like. Vi bør ikke bli like! Vi bør beundre hverandres styrke og
utfylle hverandres svakheter! - Nyte av det andre kjønns særegenheter,
og sette pris på hvor fint det som er naturlig for oss er! - Så
kan bryggesjauerkvinner og pinglemenn fremdeles være unntakene…
Hurra! Jeg er Kvinne! Og det
er det jeg helst vil fortsette å være… På ordentlig.
|
