DIKT...

 

INNHOLD Meningsløshet  -  Ingenting - Gaven - Min virkelighet - I telefonen - Slutten - Drømmene - Enigma - ... - Drømmene - God tid - Før døden - Knuste kopper - Natten - Fremmed - Banal sannhet - Sjansen - Nattaforberedelser - Det største kommer av seg selv - Druer - Kjærlighet - Drømmenes virkelighet - Treet - Marsmannen - Fortsettelsen -  Innsyn
Innsyn Tiden min har slått sprekker og viser meg flere år Jeg føler alt i dag men også fra i går   Jeg elsker deg og jeg gråter for tiden som gikk ga oss liv, men nettene jeg sov i ble til hull av bortglemt tid   Så du vekker meg nok i morgen, selv om du ikke finnes mer - det kommer bare an på i hvilket lag av tid jeg ser   Når tiden vår slår sprekker og alt er bare nå - er det ingen steder å gjemme seg og ingen steder å gå...
Fortsettelsen... ... så våget jeg kjenne kyssene dine på halsen kjærtegnene dine på huden og kroppen din varsomt  over min Jeg kunne ikke kontrollere varmen som steg i meg, åndedragene  eller hjertet mitt  Og så var vi der hvor bare musikken  ikke fulgte takten ....
Jeg har lett lenge men jeg våger meg ikke lenger inn i hodet ditt Virkeligheten jeg trodde fantes er en vei av ord som renner vekk som vann når jeg forsøker å svelge dem Så følelsene dine når meg ikke lenger Jeg har lett lenge men jeg våger meg ikke lenger inn i hodet mitt Virkeligheten jeg trodde fantes er en vei av minner som sprekker som såpebobler når jeg tar etter dem Så følelsene mine  skriker taust og jeg forsøker å beholde de siste...
Marsmannen Han smøg seg forbi skinnet mitt, tok sjelen min i hånden og smilte Nært hverandre mot Solli plass leende, som glade barn ble sekunder foreviget Og alt som var bra fylte tiden Ingenting varer evig… Og jeg visste det da - åpnet alle sanser og fjernet filtrene mine Og nå kjører minnet loop på tiden vi hadde, mens livet mitt går blindt videre…
Meningsløshet En tanke fra Hitchhiker's Guide gis liv og forklarer en følelse i meg Det er meningsløshet i rett perspektiv som du deler og kan gi ifra deg Jeg vet hvor jeg er og hva du kan gi og ingen av oss går lenger og meningsløsheten i det å få bli er faktisk alt jeg trenger
Ingenting  fyller tiden min, så gammel oppdragelse sier natta Ingenting gir ro i sjelen, men tankene mine  gjør opprør Ingenting er alt jeg må ha for å finne helheten.. Ingenting -  gjør det mulig...
Gaven Varme tanker flyter inn i sanden på side 20 i Sagakatalogen og gir gaven din bilder av virkeligheten som jeg lette etter
Min virkelighet Bevisstheten når meg i badekaret når det regner ute og Dagsrevyen spyr ut  dagens gjennomførte elendigheter Takke meg til furunålsbobler og våte baderomsmatter At det regner ute gir Helly Hansen større omsetning og mødre skitne gulv å vaske Værmeldingen melder aldri det Bevisstheten om å være til stede i en hverdag så vanlig at avisene ikke diskuterer det beroliger meg Jeg har en del av virkeligheten skrevet i dugget på speilet og fire sovende barn med furunålslukt i min virkelighet
I telefonen Jeg knuller deg rått i tankene og tømmer deg mens stemmen din forteller at det ikke er min skyld.. men vi er over Jeg stryker deg over kinnet med ordene mine, legger på og gråter over at du skal bli en fremmed
Slutten Det hvite der ute er kaldt og vått og jeg sitter her inne i varmen Men hjertet mitt fryser, fordi jeg har grått Det er tårer i vinduskarmen Livet gir mye av det vi vil ha og vi lærer så mye av andre Vi vasser i kunnskap om alt som er bra men slutten kan ingen forandre
Du ga meg av tiden din og sendte meg tanker i vinternatten Du delte sorgene, og lo med meg når andre sov enigma spiller visst ikke mer
Drømmene mine fyller natten i takt med rytmene fra MTV Jeg skriver ned tingene jeg må gjøre og føler meg flink nok til å la drømmene mine fly videre...
De skriker og bærer faner med sterke farger og sinte ord kåte på fellesskapets makt og sinte fordi det er andre som har den Viktige saker kjemper de for og mener at de vet det beste Jeg stenger av TVn og lukker døren for dem som har tid til å bære fargede laken
... før døden Hvis englene flyr ned fra treet? og brer sine vinger om meg og snefonnen vokser til isfjell og sperrer for Drømmen om deg Da - kanskje, jeg kunne stoppe og ta i mot venners trøst, og gråte og kjenne på sorgen og leve livet mitt først...
Knuste kopper og brilleglass, flass og dissende maver Krøllete skjorter og pengelass - fulle Rolexslaver...
Natten gir timer til Livet - gir trette timer om dagen og minner som det ikke var ment å ha....
Huden ser myk ut og lukter fremmed Fristende... Stryker den med tanken, får farge i kinnene og ser ned... Stopper tankene, ser opp og strekker frem hendene...
Banal sannhet Vaskemaskinen fjerner gammel glede og gir god lukt til nye håp...
Sjansen Skulle tatt sjansen da du lå der - tagg meg om å gå over streken Skulle levd de timene på nytt og følt deg og så gått videre Ga ikke sjansen livet og prøver å gå videre nå - men vender stadig tilbake for å finne begynnelsen...
Nattaforberedelser Han spurte om månen så undrende opp, om jorden sin bane, om frosken sin kropp Han spurte om Donald og klokken - og natt og hvorfor han ikke ble født som en katt? Han spurte og tenkte og spurte igjen og undret om kanskje natten var slem? Jeg strøk ham på kinnet og ga ham en klem sa "love you" og smilte fikk "love you" igjen....
... Jeg har aldri møtt en som deg før, med grenser jeg ikke kan slåss i mot Grenser som usynlige gitre - fra himmelen ? Du har aldri møtt en som meg før, Som setter meg selv opp mot grensene jeg kanskje burde hatt
Det største kommer av seg selv... Hvis en god fe kommer inn i livet ditt, vil du ikke alltid vite om det - før hun har blitt borte igjen Det er markjordbær i en liten skål og det tordner ute og det spraker like mye i peisen som det braker ute Og husfluene plager meg... Man gjør ingenting for å få tordenvær... Det største kommer av seg selv. Markblomstene på bordet viser meg at jeg har en god fe i livet mitt Og veden forteller meg at jeg har en driftig mann i huset.
Druer Vakre flasker med stilfulle etiketter gir begunderrøde striper over bordet ...  vinen fylles som drømmer i glasset med solfylt aroma til en mørk sjel... Kunnskap helles fra flasken og modne druer med historie gir tunge stunder smak...
Kjærlighet Sansene hennes slukte ham og hun ga alt i sin iver etter å erobre druknet i  sin sanseløse beundring Han så på henne og smilte - åpnet døren til håpet i henne Og hun la seg, som en plukket blomst til rette i sengen; Ville bli brukt. Ville... Og han kom! Kroppen hans begjærte hennes lengtende rom og ga henne mer enn hun hadde drømt om Og i et øyeblikk av et liv var hun i Himmelen; slukte opplevelsen og åt grådig av saftene han ga og ble i ett med det vakre i seg før virkeligheten kom tilbake fylt med bitterhetens sammenknepne munn... For å gi seg helt bort for kun et øyeblikk var å visne, slik markblomstene gjorde det, når hun plukket dem og satt dem i en vakker vase på kjøkkenbordet...
Drømmenes virkelighet Hun sovnet på sofaen og gikk inn i drømmenes virkelighet. Hun reiste ikke langt, men hun kom likevel dit hun skulle. Mellom sofaer og drømmer er veien like kort som til marerittet Som terne fløy hun over sin mors hus, og kjente fakler i øynene da hun landet på kanten av den overgrodde sandkassen. Trollkjerringer med musefletter gråter ikke, men terner gjør visst det. Og mellom sofaer og drømmer er det en liten evighet, der noen opplever barneminner og gråter over dem. Ternen så ut til å hutre der den satt, men den ble sittende lenge. Det er ikke alltid friheten kommer med vinger. Og det er ikke alle terner som flyr høyt. Noen må sitte lenge på kanten av sandkassen, for å bli kvitt museflettene.
Treet Hun hadde høstet fra kunnskapens tre hele livet. Først som livsoppgave, så var det et ork, men nå var det bare gammel vane. Hun hadde utviklet alle sansene, kroppen hadde gitt henne frukter og hverdagen grått hår og hun hadde ikke glede av det lenger Barnebarna hadde fått hvert sitt tre i hagen. Men de klatret bare i hennes De gamle grenene knakk - og noe inne i henne forsvant. Barn tar visst ikke hensyn til gamle trær. De bare bruker dem. Sønnen hennes ville hugge treet; det var farlig for barna, mente han, - og det ga ikke frukter lenger. Hun sa ham ikke i mot, for sønner er ikke som døtre. Barnebarna gråt. Men hva visste vel de? Treet hadde bare gitt henne livet.
@ back to Kristins lille hjemmeside