TENTAMEN

TENTAMEN, NORSK HOVEDMÅL, 2F, 2000 Lisa Camilla Burmeister	5+
04.11.2001
Askeladden - typisk norsk?
Allerede fra da vi var små fikk vi høre om Askeladden, den smarte karen som med sin usedvanlige flaks og rappe kjeft, alltid kom seg ut av enhver situasjon med enten gull, dame, halve kongeriket, eller rett og slett alt sammen. Men etter å ha hørt våre kjære gamle historier om Askeladden, er Askeladden et eksempel på hva som er typisk norsk? Med tanke på Askeladdens to slemme brødre, Per og Pål, og hans fattige far, er det i utgangspunktet synd på Askeladden. Men ettersom man hører eventyrene, vinner han flere og flere koner, og mer og mer gull, og man begynner å lure; Hva gjør han egentlig med alt sammen? Hvor blir det av? Hver gang man leser et av eventyrene, er han jo både fattig og uten prinsesse! Har han gitt bort alt sammen? Spilt bort prinsessa på et casino i Las Vegas? Hva kommer det egentlig av at i hvert eneste eventyr om Askeladden, vinner han masse, og allikevel begynner det neste eventyret med at han har null? Askeladden-eventyrene skal formidle håp. De skal vise at selv om man ikke er likt i familien og ikke har mye penger, er det håp så lenge man er smart, og tør å ta en sjanse. Et Askeladden-eventyr er som en dag på børsen. Man begynner med noen veldig få kroner, og noen smarte ideer om hvordan man skal investere. Så kjøper man seg noen aksjer, og lener seg tilbake mens man ser aksjene stige. Men så kommer den delen av historien som eventyrfortellerne holder tilbake. Askeladden lar pengene og rikdommen gå til hodet på ham, og han taper alt sammen. Både sløser og gambler litt for mye. (Det var sånn han tapte kona...) Og slik har det seg at Askeladden er raka blakk i starten av hvert eventyr. Er dette typisk norsk? Sløser vi vilt? Spiller vi for mye pengespill? Tenker vi ikke før vi bruker penger? Vel, vi kan jo bruke vår folkekjære Mette Marit som eksempel. Mette Marit var en helt vanlig jente, helt til hun møtte kronprinsen vår. Da så hun sin anledning til å vinne halve kongeriket, så hun flørta litt, spredte beina litt, og fikk til slutt sin kjære Haakon Magnus. Det førte også til en del penger, som Mette Marit så det som sin plikt å bruke opp på stygge klær fra homoseksuelle designere. Nå er jo ikke Mette Marits eventyr helt avsluttet ennå, men jeg tviler på at det blir noen spesielt lykkelig slutt. Det ender nok med skilsmisse, og ingen penger for Mette Marit. Historien er som tatt ut fra et Askeladden-eventyr, der vår alles Sonja selvfølgelig er trollet som sprekker av for mye grøt. En annen ting som slår meg, er hvor gavmilde alle kongene er i disse eventyrene. Ville virkelig kong Harald gitt bort Martha, masse spenn, Buskerud, Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Finnmark og store deler av Akershus for at noen skulle få Martha til å prate? Eller for å få et flyvende vrak av en båt, med passasjerer som spiste gråstein? Eller ville han tatt pengene og brukt dem på å pusse opp slottet og skjemme seg selv litt bort? Nei, vi er nok ikke så gavmilde som vi selv vil ha det til her i Norge. Selv om ingen av oss hadde felt noen tårer hvis Martha giftet seg, slik at vi ble kvitt henne og all sladderen om hennes nye kjærester fra forsiden av Se & Hør. Askeladden er en blond, sjarmerende, smart, frekk og rappkjefta kar i bunad. Om dette er typisk norsk? Jeg tør påstå det. Med unntak av bunaden da, selvfølgelig. Den må byttes ut med sægge-bukser, hettegensere og et par piercinger. Nei, Askeladden hadde nok ikke klart seg hvis han besøkte Norge i dag. Kongen går ikke engang med kappe og krone, og prinsessa er ikke akkurat noe glansbilde. Men vi her i Norge, vi klarer oss bra likevel, og Askeladden er jo bare en eventyrfigur. Eventyrene om ham vil alltid være en del av norsk kultur, og selv om han er hoven, frekk, rappkjefta og har en utrolig dårlig klessmak, er han så norsk som det går an å bli. Askeladden typisk norsk? Helt klart!

Alexander | Christiane | Christian | Camilla | Mamma personlig