kvinnen.com

Hurra! jeg er kvinne!

100 tanker

Hurra for tankene!

Tankespinn

Frustrert kjerring

Hva skal til for at et forhold skal vare?

Skilsmissetanker

Når er det på tide å gå?

Barn utenfor ekteskapet

40 år - og jeg har aldri hatt det bedre

Hva skal man få ut av livet?

 

Dikt

Erfaring

Observasjoner

 

Om å være

Takknemlig

 

Voksen med rynker og sånt

Uten utdannelse - uten mål?

 

Kjærlighet og sånn

Snart 43...

Ny epoke

Snart 45 !

Femti

En hyllest til mannen

 

Hotlist - linker

Hotlist - kvinnesider!

Kurs for kvinner?

 

Overtro

 

Min side :)

Hva lever jeg av?

Jeg er en egoist

Eksponering

Hårhygiene

Ta meg bort

Slutte å røyke?

Askeladden

 

 


pray

Manns-
kommentar!

 

   

40 år ---> og - jeg har aldri hatt det bedre! 
- og... det var da Livet begynte!

Det deilige med å være 40, tar det litt tid å finne ut av...
Det er ikke stort å bli eldre i seg selv. I hvert fall ikke utenpå!  Men alle som har vært i gjennom det, - og som har vært der så lenge at de har blitt eldre enn 40, har hatt meldinger som "Det var da livet begynte" eller "Jeg har aldri hatt det bedre!"
Og jeg nærmer meg 41, og tror egentlig at jeg endelig skjønner hva det hele dreier seg om :)

41 er jo sykt! Jeg føler meg på undersiden av 35! Men altså - jeg har faktisk begynt å nyte av alderen. Og det dreier seg om noe så banalt som å få nyte sitt eget liv igjen...
Kvinner uten barn, kan med andre ord ikke regne med den doble effekten vi mammaer får (hehe!)
Men de har til gjengjeld kunnet glede seg over sin egen tid og sine egne opplevelser hele sitt fysiske liv! Ja... For selv om det kanskje er feil å si, så dreier det seg om muligheten til å ta av... Muligheten i form av at det ikke er barn som fyller hodet hele tiden. - For barn lukker selvfølgelig en haug med dører til det som tilhører Livets Goder.

Barn er en glede, ikke misforstå meg! -  men det er også fryktelig alvorlig. Det finnes uker, måneder og åååår som ikke dreier seg om noe annet enn barna.
Kanskje det har forandret seg litt de siste årene, - men da jeg var der - med små barn, så var det Kvinnen som hadde hovedansvaret for barna. Og jeg var Kvinnen. Og hva skjer når en kvinne er bekymret og overlesset med livets viktigste ansvar? Det første, og kanskje største, er at hun mister evnen til Lysten. For hvordan kan man bli kåt og elske lidenskapelig når dagen har gått med til såre bryster, amming, bleieskift, og tanker om at feberen kanskje skyldes at den første tannen kommer, i full forvissning om at det kun er få timer til hun skal opp og ta hånd om den lille igjen? - Hun kan ikke! Jeg kunne i hvert fall ikke. Og unik er jeg ikke!
Og så kommer tiden med lære å krabbe, lære å gå, oppskrubbede knær, møter i barnehaven, veltede glass, knuste glass, lære å snakke, sykle, svømme, nye venner, plukking av vårblomster og brennesle (?), og nye søsken. 
Hvordan det i det hele tatt kunne bli nye søsken, er ofte i seg selv et under! Men det har vel noe med at livet med Mannen var såpass sjelden og sporadisk, at å bruke prevensjon ikke var med på agendaen. 

At mannen føler seg utenfor, kvinnen føler manglende forståelse, og stor frustrasjon er grunnlaget for enda flere problemer som skal løses før Lysten får plass på slike stadier i livet, gjør selvfølgelig at Lysten kunne opptre som en Lottogevinst; Vanvittig fristende å drømme om å få, men logisk sett umulig; så hva var etter hvert vitsen i å forsøke?

 

 

Frustrasjonen fra Mannen er et kapittel for seg selv. Som Kvinne velger jeg å la en Mann skrive om dem! :) Men Kvinnens frustrasjoner over å ikke bli forstått i sin alvorsfargede hverdag er ikke det som gir grunnlag for Frustrasjonen. Problemet ligger i at man ikke helt forstår hvorfor man er frustrert. 
Og nå er det innlysende. 
Kvinnen avskjærer seg ikke fra kroppen, fordi om hun har mye å gjøre eller en har ansvarsfylt hverdag. Det kan kanskje virke sånn, men det er også alt. Så frustrasjonen ligger like meget i manglende utløsninger og total uforståendehet til alle signalene fra egen kropp. - Alle "vet" at en utløsning fjerner stresset fra mannen (enkelt forklart!), - men det gjelder kvinner også, - og det vet "ingen"! 
Så når Kvinnen nekter seg nytelsen, og leter etter svarene på stresset og frustrasjonen med å vaske hus og barnetøy, og febrilsk forsøker å sove litt mer, så bommer hun. I måneder! 

Nå er barna større. Yngstemann har passert 10, og har i stor grad sitt eget liv. Han går, spiser og kler på seg selv, er skeptisk til råd, og skal ikke opp om natten. De andre er større, og ønsker enda mer selvstendighet.

Så - Livet er nesten bare mitt igjen! Oppe i hodet. Og jeg får full valuta for alderdommens oppskrytte tid, i det jeg i tillegg ikke behøver å blåse sexlyst tilbake til et gammelt og slitt ekteskap :)  Ny mann, like deilig som den første var det i begynnelsen, - men med tid og erfaring til å nyte det!
Og som 40 kan jeg det... :)    Og dét er noe av det som Kvinner smilende formidler videre; "Det var da livet begynte" eller "Jeg har aldri hatt det bedre!" Og jeg signerer villig disse uttalelsene!

Man ser ikke ut som man er 20 i kroppen, men man føler med den som 20 x 2! Partnervalget gjøres ikke med ubevisste vurderinger om en mulig avlsokse (som skal passe inn i alt fra - l å være god pappa til å "virke" hele livet). Partnervalget er langt mer selvsentrert og egoistisk! Er han god i senga? Ikke? Stikk! og - kan vi snakke sammen i tillegg, så varer det en stund :)  
Så det er klart at valget ikke er overseriøst og alvorlig; det er et valg for nytelse og gode dager... Og til og med gifte kvinner koser seg! 
Gode dager er det som gjør livet verdt å leve!  
Jo, 40 er mer enn bra! Og nå lever jeg igjen!