41 er jo sykt! Jeg føler meg på undersiden av 35! Men altså - jeg har faktisk begynt å nyte av alderen. Og det dreier seg om noe så banalt som å få nyte sitt eget liv igjen...
Kvinner uten barn, kan med andre ord ikke regne med den doble effekten vi mammaer får (hehe!) Men de har til gjengjeld kunnet glede seg over sin egen tid og sine egne opplevelser hele sitt fysiske liv! Ja... For selv om det kanskje er feil å si, så dreier det seg om muligheten til å ta av... Muligheten i form av at det ikke er barn som fyller hodet hele tiden. - For barn lukker selvfølgelig en haug med dører til det som tilhører Livets Goder.

Barn er en glede, ikke misforstå meg! -  men det er også fryktelig alvorlig. Det finnes uker, måneder og åååår som ikke dreier seg om noe annet enn barna.
Kanskje det har forandret seg litt de siste årene, - men da jeg var der - med små barn, så var det Kvinnen som hadde hovedansvaret for barna. Og jeg var Kvinnen. Og hva skjer når en kvinne er bekymret og overlesset med livets viktigste ansvar? Det første, og kanskje største, er at hun mister evnen til Lysten. For hvordan kan man bli kåt og elske lidenskapelig når dagen har gått med til såre bryster, amming, bleieskift, og tanker om at feberen kanskje skyldes at den første tannen kommer, i full forvissning om at det kun er få timer til hun skal opp og ta hånd om den lille igjen? - Hun kan ikke! Jeg kunne i hvert fall ikke. Og så unik er jeg ikke!
Og så kommer tiden med lære å krabbe, lære å gå, oppskrubbede knær, møter i barnehaven, veltede glass, knuste glass, lære å snakke, sykle, svømme, nye venner, plukking av vårblomster og brennesle (?), og nye søsken. 
Hvordan det i det hele tatt kunne bli nye søsken, er ofte i seg selv et under! Men det har vel noe med at livet med Mannen var såpass sjelden og sporadisk, at å bruke prevensjon ikke var med på agendaen. 

At mannen føler seg utenfor, kvinnen føler manglende forståelse, og stor frustrasjon er grunnlaget for enda flere problemer som skal løses før Lysten får plass på slike stadier i livet, gjør selvfølgelig at Lysten kunne opptre som en Lottogevinst; Vanvittig fristende å drømme om å få, men logisk sett umulig; så hva var etter hvert vitsen i å forsøke?

Nå er barna større. Yngstemann har passert 10, og har i stor grad sitt eget liv. Han går, spiser og kler på seg selv, er skeptisk til råd, og skal ikke opp om natten. De andre er større, og ønsker enda mer selvstendighet.

Så - Livet er nesten bare mitt igjen! Oppe i hodet. Og jeg får full valuta for alderdommens oppskrytte tid, i det jeg i tillegg ikke behøver å blåse sexlyst tilbake til et gammelt og slitt ekteskap :)  Ny mann, like deilig som den første var det i begynnelsen, - men med tid og erfaring til å nyte det!
Og som 40 kan jeg det... :)    Og dét er noe av det som Kvinner smilende formidler videre; "Det var da livet begynte" eller "Jeg har aldri hatt det bedre!" Og jeg signerer villig disse uttalelsene!